Mysterium om Eikekongen

Syng vi om et mysterium, nå som lenge siden.
Blodrøde kristtornbær, blod på snøen.
Eikekongen skal reise seg, vekståret skal bringe. 
Derfor tar vi farvel, med Kristtornkongen.

Nå i dyp midtvinter virker alt i transe. 
Kommer den gyldne Eikekonge, i sin eldgamle dans.
Han kommer for å drepe, men ære bringer han. 
Til sin falne bror, den mørke Kristtornkongen. 

I den lyse midtsommeren snudde årets hjul. 
Da skal det være Eikekongens blod på jorden. 
Hver gang det kommer, nok en gang blir årene avtagende.
Da skal det vinne, den mørke Kristtornkongen.

Syng vi om et mysterium, nå som lenge siden.
Blodrøde kristtornbær, blod på snøen.
Eikekongen skal reise seg, vekståret skal bringe. 
Derfor tar vi farvel, med Kristtornkongen.

Syngum vér um dýrmætan, nú er langt síðan.
Blóðrauðir kristtornber, blóð á snjó.
Eikekonungr mun rísa, vetrarár mun koma.
Því tekur vér kveðju, við Kristtornkonung.

Nú í djúpum miðvetrar virðist allt í transi.
Kemur gullni Eikekonungr, í sinni fornum dansi.
Hann kemur til að drepa, en heiðr bringir hann.
Til síns fallna bróður, þann dökka Kristtornkonung.

I þeim ljósa miðsumarnum snerist árs hjól.
Þá skal vera Eikekonungs blóð á jörðinni.
Hverja ferð það kemur, enn eina ferðina verða árin minnkandi.
Þá skal það sigra, hinn dökkni Kristtornkonung.

Syngum vér um dýrmætan, nú er langt síðan.
Blóðrauðir kristtornber, blóð á snjó.
Eikekonungr mun rísa, vetrarár mun koma.
Því tekur vér kveðju, við Kristtornkonung.